Engelsk Bulldog er er liten, men kompakt hund. De veier ca 25 kg +/-
Gir inntrykk av besluttsomhet, styrke og energi. Våken, dristig, lojal, pålitelig, modig, med et barskt
og bistert utseende.
De har et veldig vinnende vesen.. mye sjarme og humor. Er ikke utprget enmanns hund, men meget hengiven.. så egner seg godt i familier.
Før du skaffer en engelsk bulldog er det noen ting en bør sette seg inn i.
Dette er kopiert fra rasens side på kjøpehund.no:
Verdt å tenke på:
- Dette er en aktiv, lojal og modig hunderase, og et flott familiemedlem.
- Husk å hold hunden i god form, den trenger fysisk aktivitet/mosjon for å ha det bra.
- Engelsk bulldog er en
brachycephal rase, det vil si en rase med kort, bred snute og hodeskalle. Brachycephale hunderaser kan være utsatt for blant annet luftveisproblem.
- Kjøp valpen din hos en seriøs oppdretter som har helse i fokus, og vil
bruke tid på deg og valpen din. Raseklubben sin oppdretterliste, er et perfekt
sted å starte.
- Raseklubben tar rasens helse på alvor og jobber kontinuerlig med dette.
Helse
Engelsk Bulldog kan være disponert for noen helseutfordringer. BOAS/luftveisproblematikk er den mest alvorlige
lidelsen hundene kan rammes av, men er ikke den mest utbredte. Likevel har klubben stort fokus på dette. Det ble i 2016 utarbeidet en belastningstest for å enkelt kunne avdekke mulige luftveisproblemer/nedsatt funksjonalitet hos hunden. Her må
hunden gå 1 km i raskt tempo med et pulsbelte, hvor pulsen registreres før, under og etter belastning. Hvor lang tid hunden bruker på å komme ned i utgangspuls gir grunnlaget for om testen er bestått eller ikke.
I 2019
ble det i samarbeid med NKK innført BOAS-gradering. Dette er en test utarbeidet gjennom nærmere 20 års forskning på BOAS av Dr. Jane Ladlow ved University of Cambridge i England. Testen utføres av NKK-sertifiserte veterinærer.
Fra 1. august 2022 er det innført registreringskrav for BOAS. Det vil si at foreldredyrene må være BOAS-gradert for å få registrert valper etter seg i NKK. Det er ikke tillatt å avle på hunder med BOAS-grad 3, og
eventuelle avkom etter en slik hund vil bli ilagt avlssperre. Mer informasjon om BOAS og BOAS-gradering kan finnes her.
Rasen har i tillegg registreringskrav om kjent status på maks
innavlsgrad, patella og HUU. HUU er en autosomal recessiv nyresteinsykdom som kan ramme rasen, dette er en smertefull tilstand som i verste fall kan ende med avlivning. Denne sykdommen kan lett unngås ved å teste foreldredyr og sørge for
at man ikke bruker to bærere av sykdomsgenet i samme kombinasjon. Klubben har også satt som krav at begge foreldrene skal ha hjerteattest.
Andre lidelser som er rapportert på rasen er hudproblemer/allergi og øyeproblematikk
som for eksempel cherry eye, entropion, ektropion og feilstilte øyehår.
Engelsk Bulldog står på listen over raser som observeres med hensyn til risiko for overdrevne eksteriørtrekk. Denne sier at rasens konstruksjon,
med bl.a. forkortet skalle og underutviklet neserygg, gjør at ytterligere overdrivelser medfører alvorlige helseproblemer. Det betyr at dommere og oppdrettere skal være spesielt observante på dette ved bedømming i utstillingsringen
og ved valg av avlshunder.
Kroppsvekt er nært knyttet til helseproblemer hos rasen, da spesielt BOAS, så det er viktig å holde hunden i god kondisjon.
Egenskaper/Mentalitet:
Til tross for det sure uttrykket har engelske
bulldog et meget vennlig vesen. De er også meget hengivne, men kan være veldig sta. De elsker å være midtpunktet og ”klovner” gjerne. Bulldogen krever klart lederskap, og en bulldog eier bør ha god kontroll på
hundeoppdragelsens grunnprinsipper.
Størrelse og utseende:
Engelsk bulldog er lavtstilt, bred og kompakt. Standarden beskriver en kropp "uten tendens til fedme." Standarden for engelsk bulldog foreskriver en vekt på 25 kilo for
hanner og 23 kilo for tisper.
Rasen kan være ensfarget eller ensfarget med sort maske eller sort snuteparti i variasjonene brindle (tigret), forskjellige nyanser av rød, fawn, eller hvit, og flekket, i kombinasjon av hvitt og
en av de forannevnte farger. Fargene leverfarget, sort, eller sort og brun er uønsket ihht. rasestandard.
Pelsarbeid:
Pelsen trenger minimalt av stell da rasen har en kort og glatt pels. Husk at rynkene i trenger jevnlig tilsyn
og holdes rene/tørre for å unngå irritasjon. Tips til dette får du hos oppdretter.
Historikk
Engelsk bulldog er en gammel rase, og ble brukt blant annet til okse- og hundekamper. Når denne typen kamper ble forbudt
forsvant nesten rasen, men takket være raseentusiaster ble den og dens egenskaper som selskapshund bevart sammen med det særpregede eksteriøret. Som selskapshund gjorde bulldogen inntreden i utstillingsringen første gang i 1860. Den
første offisielle rasestandarden ble skrevet i 1865.
Norsk bulldog klubb ble stiftet i 1919.
Lyst til å vite mer om rasen?
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Du
kan også lese mer om rasen og dens helse i RAS-dokumentet nedenfor. RAS står for Rasespesifikke avlsstrategier, og gir en god innføring i rasens status i dag, og klubbens fokus når det gjelder avl fremover.
Rasestandarden beskriver
rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.
Rasen omtales i BSI - Breed Specific Instructions regarding exaggerations
in pedigree dogs. BSI beskriver risikoområder hos enkelte hunderaser, og er ment som et supplement til rasestandarden. BSI skal bidra til å øke dommerens fokus på eksteriørtrekk som kan true hundenes helse og velferd dersom
de blir for ekstreme.
kopiert fra norskbulldogklubb.net
Opprinnelse og Historie
Det er en del usikkerhet
rundt hvor den Engelske Bulldogen stammer fra, men allerede fra
1200-tallet omtales den som en slakterhund i England. Den ble da brukt av slakterene for å
"mørne" oksekjøttet i det teorien var at oksenes kjøtt ble mørere
hvis dyret fikk slåss for livet
sitt før det ble slaktet. Det var her bruk av bulldogen kom inn. Den ble forøvrig også brukt til å
holde oksen idet den ble slaktet.
På 1400-tallet ble rasen brukt til
noe som ble kalt "bull running" og derfra var ikke veien lang
til arrangerte kamper mellom bulldog og okser. På 1500-tallet var oksekampene veldig
populære og kongelige personer som Henrik VIII og Elisabeth I med sine hoff kom på
besøk
når kamper ble arrangert. Det konglige involvement nådd sin topp under James I's
regjeringstid da han utropte oksekamper som sin favorittsport. Denne sporten pågikk i
England helt i 1785 da det ble bestemt at
slike kamper ikke lenger var tillatt. Da gikk man
istedet over til å arrangerer hundekamper, noe som pågikk fram til 1835 da også dette ble
forbudt. Årene som fulgte etter 1835 ble veldig kritisk for rasen da den ikke lenger
hadde noe
bruksområdet. Takket være oppdrettere som var hengivet til rasen og dennes egenskaper
som en selskapshund ble rasen reddet.
Selv om rasens tid som blodtørstig kamphund var over og det godmodige temperament som
kjennetegner en selskapshund ble avlet fram, så er mange av de opprinnelige
utseendemessige trekk beholdt opp til den dag i dag. Som eksempel kan nevnes det korte
tilbakelagte nesepartiet som gjorde at hunden kunne bite seg fast i oksens
mule eller hals
uten at det gikk utover dens egne evne til å puste. Hudfoldene i ansiktet fungerte også som
dreneringskanaler for okseblod og det var viktig med en lav og kraftig front som gjorde at den
unngikk å bli spiddet
av oksens horn samtidig som den hadde styrke til å å holde oksens
hode nede.
Som selskapshund gjorde bulldogen inntreden i utstillingsringen første gang i 1860. Den
første offisielle rase standard ble skrevet
i 1865 av Mr S Wichens og het da "The Philo-Kuno
description of a Bulldog". The Bulldog Club Incorporated ble dannet i 1875 og da ble også
rasestandarden revidert til litt mer forståelig engelsk. Standarden for rasen har vært
justert
opp gjennom årene, siste gang i 2010. På den første utstillingen The Bulldog Club Inc.
arrangerte i 1875 deltok ca 75 bulldoger.
Her hjemme ble Norsk Bulldog Klubb dannet 21 Juni 1919.